Utvidelse av exit-skatten?

Regjeringen fremmet forslag onsdag 20. mars 2024 om ytterligere endringer i den såkalte «Exit»-skatten som gjelder ved skattyters utflytting. Høringsfristen er 21. mai.

Etter gjeldende regler blir utflyttingsskatten beregnet ved utflytting, men skal først gjøres gjort opp ved en eventuell realisasjon av aksjene. Dersom aksjene blir realisert til en lavere verdi enn hva som var verdien per utflyttingstidspunktet, så vil beregningsgrunnlaget for skatten reduseres tilsvarende.

Nå forslår Finansdepartementet at exit-skatten fastsettes med endelig virkning på utflyttingstidspunktet, og at skatten skal gjøres opp senest 12 år etter utflytting, selv om aksjene ikke er blitt realisert. Skattyter kan velge å betale skatten i 12 rentefrie årlige avdrag, eller utsette betalingen av hele skatten til utløpet av 12-årsperioden, og så betale skatten pluss renter. Om vedkommende flytter hjem før 12-års perioden er utløpt bortfaller skattekravet.

Skatten på aksjegevinster mv. er per definisjon en realisasjonsbeskatning, som utløses av selve realisasjonen. Bak denne regelen ligger hensynet til skatteevneprinsippet – du skal ikke beskattes for en inntekt du ikke har fått, du må ha evne til å betale skatten. Dette prinsippet er nå fraveket.

Forslaget er videre problematisk sett med EØS-rettslige øyne, da reglene setter åpenbare begrensninger i fysiske personers muligheter for å bevege seg fritt innenfor EØS. Exit-skatten er begrunnet i hensynet om å bevare det norske skattefundamentet, men den totale fravikelsen fra realisasjonsprinsippet går potensielt lenger enn hva EØS-retten tillater.

En mer praktisk menneskelig utfordring er at etterfølgende verdifall ikke hensyntas i den endelige skatteberegningen. Hvis den latente gevinsten smuldrer bort etter utflytting, vil skattyter potensielt måtte flytte til Norge for å unngå personlig konkurs gjennom kemnerens skatteinndrivelse. Inntreffer en konkurs i selskapet vedkommende eier aksjer i personlig før vedkommende flytter hjem igjen, vil dette også utløse en inndrivelse av skattekravet. Altså vil det være viktig å huske å flytte hjem igjen før konkurs inntrer.

Finansdepartementet kommer også med en presisering om at exit-skatten forfaller til betaling også ved utflytterens død. Dette skjer selv om arving er skattemessig bosatt i Norge. Med dagens skattesats på 37,84% innebærer dette at vi har en internasjonal arveskatt med en historisk høy skattesats. Dersom aksjene derimot gis bort før dødstidspunktet til person skattemessig bosatt i Norge, bortfaller exit-skatten i sin helhet. Denne forskjellsbehandlingen er ikke umiddelbart lett å forstå. De som flytter ut bør således forsøke å gi aksjene mv. til sine barn før de dør.

De nye reglene fører med seg en rekke utfordringer, både rent juridisk for staten Norge, og for dets borgere som ønsker å prøve lykken i et annet land - uavhengig av årsak.

Reglene omfatter i tillegg ytterligere innskjerpelser fra dagens regler, ved at aksjesparekonto og fondskonto omfattes. For gaver til personer skattemessig bosatt utenfor Norge reduseres også terskelen for exit-skatt fra 500 000 kroner til 100 000 kroner.

Reglene er foreslått innført med virkning fra dagens dato, 20. mars 2024. Dette for å unngå at skattytere rømmer landet før de nye reglene trer i kraft.

Høringsnotatet kan i sin helhet leses her: https://www.regjeringen.no/contentassets/683b6d9b60ed4e97a9e60df54ccccdc0/horingsnotat-endringer-i-reglene-om-beskatning-av-aksjegevinster-mv.-ved-utflytting-eller-overforing-til-utlandet.pdf