Ny arvelov

Den 28. februar 2020 vedtok Regjeringen ny arvelov, som vil tre i kraft 1. januar 2021. Mange av reglene vil videreføres i den nye loven, herunder barns rett til arv etter sine foreldre, ektefellers rett til arv og reglene om uskifte.

Den nye arveloven innebærer imidlertid noen endringer; blant annet blir det enkelte endringer i reglene om pliktdelsarv, reglene om det kvalitative pliktdelsvernet fjernes og det blir enkelte endringer i reglene om disposisjonsmulighetene til arvelater som sitter i uskifte.

Under følger omtale av noen sentrale punkter i den nye loven.

Pliktdelsarv

Den nye arveloven gir barn større pliktdelsarv. Felles for gammel og ny arvelov er at to tredeler av arven til arvelater er pliktdelsarv. Den gamle arveloven begrenset størrelsen på pliktdelsarven til én million kroner til hvert barn, mens den nye arveloven setter en øvre begrensning på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert av arvelaterens barn. Den 4. september 2020 ble folketrygdens grunnbeløp justert til 101 351 kroner med virkning fra 1. mai 2020. Det innebærer at den nye arveloven gir hvert barn av arvelater pliktdelsarv på omring 1,5 millioner kroner. Folketrygdens grunnbeløp indeksjusteres 1. mai hvert år, og størrelsen på pliktdelsarven vil derfor øke hvert år.

De nye reglene om pliktdelsarv innebærer at mindre formuer vil få mindre testasjonsfrihet, sammenliknet med større formuer.

Det kvalitative pliktdelsvernet fjernes

Arvelateren kan testamentere bort en eiendom til en arving som overstiger arvingens del av arven, under forutsetning av at arvingen betaler den overskytende verdien tilbake til boet. Dette var ikke tillatt i den tidligere arveloven, men den nye arveloven åpner for slik testasjon. Slik fordeling i testament kan være praktisk i familier med eiendommer, hytter eller andre verdifulle gjenstander, som flere arvinger er interessert i. Arvelater kan da fordele gjenstandene eller eiendommene slik han ønsker, under forutsetning av at arvingen kan betale den overskytende verdien.

Disposisjonsmuligheter for arvelater i uskiftet bo

Etter den gamle arveloven var det ikke tillatt for gjenlevende ektefelle som satt i uskifte å gi bort fast eiendom. Den nye arveloven åpner opp for at gjenlevende ektefelle kan gi bort fast eiendom, under forutsetning at gaven ikke står i misforhold til formuen i uskifteboet.

Opprettelse av nytt testament?

Dersom arvelater har opprettet testament, kan det være behov for å oppdatere dette, dersom fordelingen i testamentet strider mot de nye pliktdelsreglene. Dersom arvelateren går bort senere enn ett år etter ikrafttredelsen av den nye arveloven, gjelder de nye reglene. Skulle arvelater gå bort mindre enn ett år etter ikrafttredelsen av den nye arveloven, gjelder reglene i den gamle arveloven

Vår avdeling for familie- og arverett, ved Linn E. Drejer-Dølvik og Marianne Heien Blystad bistår klienter med ulike oppdrag innenfor generasjonsskifter, arveplanlegging og skifter.