Statsbudsjettet 2023 - Økte skatter

En nærmere beskrivelse av de konkrete forslagene til endringer fremgår under. Nå skal regjeringen forhandle med SV for å få forslagene gjennom Stortinget, og da vil nok formuesskatten økes litt til.

Endringer i inntektsskatten

Endringer i skattlegging av aksjeinntekter

Regjeringen foreslår økt skatt på aksjeutbytte og skatt på gevinst ved salg av aksjer. Forslaget gir et økt proveny med 2 460 millioner kroner.

Skattleggingen av utbytte foreslås økt fra effektiv skattesats på 35,2% til 37,84%. Dette gjøres gjennom en økning av oppjusteringsfaktoren på utbytte og aksjegevinster fra 1,6 til 1,72. Det foreslås tilsvarende økning av oppjusteringsfaktoren i andre bestemmelser i skatteloven. Forslaget innebærer en økning av skatten på aksjeutbytte med 2 prosentenheter, slik at marginalskatten på utbytter blir 51,5% medregnet selskapsskatt.

Regjeringen foreslår at endringen skal tre i kraft fra og med budsjettfremleggelsen og ikke 1.1.2023. Dette innebærer at det ikke vil være mulig å gjennomføre tilpasninger til det nye regelverket gjennom utbytteuttak før årsskiftet.

Innføring av ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750 000 kroner

Regjeringen foreslår at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5% for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Som følge av den ekstra avgiften vil den maksimale marginalskatten på lønnsinntekt øke fra 53,9% i 2022 til 55,8% i 2023.

Ekstra arbeidsgiveravgift på 5% for lønn over 750 000 kroner anslås å gi en provenyøkning på om lag 7,7 milliarder kroner.

Trygdeavgiften reduseres med 0,1 prosentpoeng

Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønns- og trygdeinntekt med 0,1 prosentenhet i 2023, til 7,9% (ned fra 8%).

Regjeringen foreslår også å redusere trygdeavgiftssatsen på næringsinntekt med 0,1 prosentpoeng til 11,1% (ned fra 11,2%).

Forslaget anslås å redusere provenyet med 1 965 millioner kroner.

Endringer i satser for trinnskatt – økt skatt for de med inntekter over omtrent 750 000 kroner

Trinnskatt er en progressiv skatt på personinntekt. Trinnskatten har fem innslagspunkter med stigende skattesats for hvert innslagspunkt. Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten for de laveste inntektene holdes uendret på 1,7% i trinn 1 og 4,0% i trinn 2. Satsene for høyere inntekter foreslås økt med 0,1 prosentenhet, tilsvarende reduksjonen i trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt. Det innebærer satser på 13,5 % i trinn 3, 16,5% i trinn 4 og 17,5% i trinn 5.

Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, videreføres dermed marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, mens den reduseres i trinn 1 og 2.

Innslagspunktene i trinn 1 og 2 foreslås justert med lønnsvekst til 198 350 kroner i trinn 1 og 279 150 kroner i trinn 2. Ønsket fordelingsprofil på inntektsskatteopplegget samlet er skattelettelser under 750 000 kroner og økt skatt over. Innslagspunktet i trinn 3 foreslås derfor økt fra 643 800 kroner i 2022 til 644 700 kroner i 2023. Innslagspunktene i trinn 4 og 5 foreslås videreført nominelt på henholdsvis 969 200 kroner og 2 000 000 kroner.

Forslagene til endringer i trinnskatten anslås samlet sett å øke provenyet med 3 875 mill. kroner.

Minste- og persons fradraget og pensjonsskattefradraget

Det foreslås ellers mindre justeringer i de alminnelige fradragsreglene for privatpersoner.

Selskapsskatten holdes uendret

Regjeringen foreslår å holde skattesatsen på alminnelig inntekt uendret på 22%.

Endringer i formuesskatten

Satser og bunnfradrag

Regjeringen foreslår å endre formuesskattesatsen for formue under 20 millioner kroner fra 0,95% (0,7% til kommune og 0,25% til staten) til 1% gjennom økning av den statlige formuesskattesatsen fra 0,25 til 0,3 %. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 1 020 millioner kroner.

Formueskattesatsen for formue over 20 millioner kroner forblir uendret på til sammen 1,1%. Innslagspunktet på 20 millioner kroner for økt sats foreslås uendret.

Bunnfradraget på 1,7 millioner kroner foreslås videreført.

Endring i verdsettelser

Primærbolig: Verdsettes tilsvarende som i 2022. Det innebærer verdsettelse på 25% av markedsverdien inntil 10 millioner kroner. Den delen av boligen som overstiger 10 millioner kroner verdsettes til 50%.

Aksjer og næringseiendom: Forslag om redusert verdsettelsesrabatt som innebærer at aksjer og næringseiendom skal verdsettes, for formuesskatteformål, til 80% av formuesgrunnlaget i 2023, en økning på 5% fra gjeldende nivå på 75%. Forslaget vil øke provenyet med om lag 1 175 millioner kroner.

Driftsmidler: Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsen av driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) i formuesskatten fra 75% til 70% fra 2023. Endringen omfatter kun driftsmidler som eies direkte av en formuesskattepliktig skattyter. Endringen anslås å redusere provenyet med 25 millioner kroner.

Bunnfradrag for dødsbo

Dødsbos rett til bunnfradrag er ulik i den statlige og kommunale delen av formuesskatten. I formuesskatten til staten får dødsbo bunnfradrag uten nærmere vilkår og så lenge dødsboet eksisterer som skattesubjekt, jf. Stortingets skattevedtak § 2-1. I formuesskatten til kommunene får dødsbo kun bunnfradrag det inntektsåret det oppstår (i dødsåret), men ikke etterfølgende år, jf. skattevedtaket § 2-3.

Departementet foreslår å utvide dødsboets rett til bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten, slik at dette gis så lenge dødsboet eksisterer. Endringen vil gi et mer sammenhengende regelverk, som vil være forenklende både for skattyterne og skattemyndighetene.

Endringen anslås å redusere provenyet med 15 millioner kroner.

Inntektsskatt i utvalgte næringer

Økning i grunnrenten innenfor vannkraftproduksjon

Som varslet forrige uke foreslås grunnrenten fra vannkraftproduksjonen økt fra 37% til 45%. Dette fører til at samlet overskuddsbeskatning fra vannkraftproduksjon utgjør 67%. Dette er fortsatt lavere samlet skattebelastning enn oljesektoren som har en skattesats på 78%, men disse satsene nærmer seg betraktelig.

Endringen har virkning fra og med inntektsåret 2022, og gir således tilbakevirkende kraft for de virksomhetene dette treffer. Regjeringen estimerer at justeringen i satsen vil gi et økt proveny på 11,2 milliarder kroner i 2022.

Høyprisbidraget på kraftproduksjon

Forrige uke varslet regjeringen en ny avgift på kraftproduksjon når faktiske salgsinntekter fra kraftproduksjonen overstiger et visst nivå. Det foreslåtte terskelnivået ligger på 70 øre per kWh, og avgiftssatsen foreslås satt til 23%, som tidligere foreslått. Høyprisbidraget skal gjelde fra 28. september 2022 for vannkraftverk med generatorer med en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer. Fra 1. januar 2023 skal høyprisbidraget omfatte vannkraftverk med installert effekt på minst 1MW og vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energiloven § 3-1. Høyprisbidraget gjelder ut til grunnlinjen. Det kan stilles spørsmål ved om Norges havvindsatsning vil lide av det privates frykt for fremtidige unøytrale skatter og avgifter på land også vil ilegges på vann.

Høyprisbidraget beregnes på følgende måte:

Høyprisbidraget = ((inntekter fra kraftproduksjon/faktisk produsert kWh) - 70kWh) * 23% * faktisk produsert kWh.

Høyprisbidraget kommer ikke til fradrag i grunnlaget for selskapsskatten.

Endringen har virkning fra og med 28. september 2022. Regjeringen estimerer et økt proveny som følge av denne regelendringen på ca. 23,6 milliarder kroner samlet for 2022 og 2023.

Kontraktsunntak i grunnrenteskatten for standard prisavtaler for strøm

Regjeringen foreslår endringer i grunnrenteskatten på vannkraft for fastprisavtaler. Forslaget innebærer at grunnrenteskatten baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusenten gjennom fastprisavtalen, og ikke spotmarkedspris, som er hovedregelen. Målet med endringen er å legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm til sluttbrukere.

Forutsetningen er at avtalene inngås i henhold til langsiktig fastpriskontrakt, og at kraften som leveres videre i henhold til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet. De nærmere vilkårene reguleres av forskrift.

Ny grunnrenteskatt på produksjon av laks, ørret og regnbueørret

Regjeringen foreslår at det innføres grunnrenteskatt på havbruk på 40%. Havbruk vurderes av regjeringen å være en stedbunden næring hvor det er mulig å ha et høyt skattenivå uten at investeringer flyttes ut av landet. Dette gjelder, i følge regjeringen, selv om det finnes alternative produksjonsmåter, som f.eks. oppdrett på land, eller muligheter til å flytte produksjonen ut av landet. Regjeringen hevder videre at dersom en virksomhet flytter til utlandet kan en annen aktør komme inn og ta i bruk de samme stedbundne faktorene.

Grunnrentebeskatningsgrunnlaget er de årlige brutte salgsinntekter av laks, ørret og regnbueørret, med fradrag for driftskostnader, investeringskostnader, eiendomsskatt, forskningsavgift, bunnfradraget og grunnrenterelatert selskapsskatt. Bunnfradrag vil utgjør 4 – 5 000 tonn biomasse, som foreslås beregnet som et kronebeløp basert på gjennomsnittlig fortjeneste per kilo i perioden 2016 – 2020.

Selv om grunnrenteskatten kun omfatter laks, ørret og regnbueørret, sier departementet at «utvidelser til andre typer tillatelser og fiskeslag kan vurderes senere».

Den nye grunnrenteskatten skal ha virkning fra og med inntektsåret 2023, og er av regjeringen estimert å gi et økt proveny på omkring 2,1 milliarder kroner i 2023.

Ny grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

Regjeringen foreslår at det innføres grunnrenteskatt på landbasert vindkraft på 40%. Landbasert vindkraft vurderes å være godt egnet for grunnrenteskatt fordi det er en begrenset mengde attraktive vindkraftlokaliteter og fordi vindkraftproduksjon er konsesjonsbelagt. Historisk sett har imidlertid grunnrenten innenfor denne næringen vært negativ, med unntak for 2021. Det forventes en positiv grunnrente fremover. Negativ grunnrenteinntekt skal fremføres og kommer til fradrag i senere positiv grunnrenteinntekt, og ikke utbetales kontant.

Skattegrunnlaget fastsettes på basis av verdien av det enkelte kraftverkets produksjon i inntektsåret inklusive inntekter fra elsertifikater og opprinnelsesgarantier, med fradrag for driftskostnader, investeringskostnader, eiendomsskatt og grunnrenterelatert selskapsskatt. Verdien fastsettes på basis av spotmarkedspris time for time, med unntak av eksisterende kraftavtaler inngått før 28. september 2022, som verdsettes til kontraktspris.

Den nye grunnrenteskatten skal ha virkning fra og med inntektsåret 2023, og er av regjeringen estimert å gi et økt proveny på omkring 2 milliarder kroner i 2023.

Endringer i petroleumskatteloven - Reduksjon av friinntektsskatten i de midlertidige forskjellene

Stortinget vedtok i juni 2020 midlertidige endringer i petroleumsskatteloven for å legge til rette for at oljeselskapene kan gjennomføre planlagte investeringer. Endringene bestod i endrede regler for avskrivninger og friinntekt, slik at oljeselskapene kunne fradragsføre investeringskostnader fullt ut samt 24% friinntekt, i særskattegrunnlaget. For investeringskostnader som kommer i 2023 og 2024 er friinntekten redusert til 17,69% og betinget av at en rekke kriterier som må være oppfylt.

Denne friinntekten foreslår regjeringen redusert til 12,4%. Endringen i satsen trer i kraft fra og med inntektsåret 2023, og er av regjeringen estimert å gi et økt proveny på omkring 2 milliarder kroner årlig.

Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer

Eiendomsskatt er en kommunal avgift som ilegges av landets kommuner. Det er opptil hver enkelt kommune å beslutte om de skal utskrive eiendomsskatt, og hvilke type eiendommer dette skal skrives ut på.

Kraftlinjer er en eiendel som står plasser på fremmed grunn. Dette har skapt spørsmål rundt verdsettingen av eiendommen, kraftlinjene og spørsmål rundt hvem som er debitor for eiendomsskatten.

Regjeringen foreslår at grunnen under kraftlinjene skal anses å tilhøre nettselskapet for eiendomsskatteformål, og at det benyttes en felles sjablongmetode ved verdsettelsen av grunnen. Regjeringen foreslår at sjablongen settes til 3% av gjenanskaffelsesverdien til grunnen, det vil si erstatningsbeløpet til grunneier.

Merverdiavgift

Omsetning og leasing av elektriske kjøretøy

Som en følge av at omsetningen av nye personbiler i løpet av de åtte første månedene i 2022 har økt til 78% elbiler, betyr det at støtten til kjøp av elbiler har blitt en generell støtte til kjøp av personbil. Staten subsidierer med andre ord kjøp av personbil fremfor mer miljøvennlige transportmidler som kollektivtilbud og sykkel. Støtten til kjøp av elbiler må derfor trappes ned over tid.

Endringen innebærer at det for elektriske personbiler som leveres til kunde etter 31. desember 2022, skal beregnes merverdiavgift av delen av kjøpesummen som overstiger 500.000 kroner, jf. merverdiavgiftsloven § 22-1. Ved innførsel er fortollingstidspunktet skjæringspunktet. For andre elektriske kjøretøy enn personkjøretøy, skal det beregnes merverdiavgift på vanlig måte. Det skal beregnes merverdiavgift på leievederlagene på leasingkontrakter som inngås for både elektriske og bensindrevne kjøretøy som skal leveres til kunde etter 31. desember 2022, jf. Merverdiavgiftsloven § 22-1. Fellesnevneren for både omsetning og leasing er med andre ord at både registrering og levering til kjøper/kunde må gjøres senest 31. desember 2022.

Merverdiavgiften ved leasing av biler som koster mer enn 500.000 kroner uttrykkes gjennom følgende formel:

Merverdiavgift ved leasing = ((Pris ekskl. avgift - Beløpsgrense) / (Pris ekskl. avgift)) * Leievederlag * Merverdiavgiftssats

For alle som kjøper elbil til under 500.000 kroner vil endringene ikke gi utslag på prisen. Biler over 500.000 kroner vil bli noe dyrere.

Innføringen av merverdiavgift for den delen av kjøpsbeløpet som overstiger 500.000 kroner anslås å gi et proveny på om lag 1,2 milliarder korner påløpt og 1 milliard kroner bokført i 2023.

Elektroniske nyhetstjenester

I dag er omsetning av elektroniske nyhetstjenester fritatt for merverdiavgift og har en såkalt nullsats, jf. Merverdiavgiftsloven § 6-2. Dette fritaket omfatter alle former for elektroniske tjenester uavhengig av plattform eller distribusjon.

Departementet foreslår at fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven § 6-2 oppheves med virkning fra 1. januar 2023.

Dette vil bety at også TV-kanaler og TV-kanalpakker som inneholder nyhetskanaler vil få en høyere avgiftsbelastning – noe som kan øke prisene for slike tjenester.

Avviklingen av merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester anslås å gi et proveny med 600 millioner kroner påløpt og 500 millioner kroner bokført i 2023.

Avgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet

Regjeringen foreslår å innføre generell merverdiavgiftsplikt ved salg av fjernleverbare tjenester til forbrukere hjemmehørende i det norske merverdiavgiftsområdet fra tilbydere utenfor merverdiavgiftsområdet. Det sentrale formålet med endringen er i å innføre nøytrale regler for unngå konkurransevridninger. I dag har tilbydere i utlandet som selger fjernleverbare tjenester til forbrukere i Norge, en konkurransefordel sammenlignet med virksomheter som tilbyr tilsvarende tjenester i Norge, forutsatt at disse tjenestene ikke er omfattet av VOEC-ordningen.

Innføringen av en generell merverdiavgiftsplikt på fjernleverbare tjenester fører til at det ikke lenger må trekkes en grense mellom elektroniske og ikke-elektroniske fjernleverbare tjenester for å avklare om det foreligger avgiftsplikt. Regelen om generell innebærer derfor at merverdiavgiftsplikten utvides til også å gjelde omsetning av ikke-elektroniske tjenester (for eksempel rådgivningstjenester eller andre konsulenttjenester) til mottakere hjemmehørende i Norge som ikke er næringsdrivende eller offentlig virksomhet. Forslaget innebærer for det andre at avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester vil være uavhengig av om omsetningen kan anses merverdiavgiftspliktig som innenlands omsetning, jf. problemstillingen i Teleworld-dommen.

Forslaget innebærer at ansvaret for å beregne og betale merverdiavgift hviler på tilbyderen i utlandet ved leveranser til alle andre mottakere enn de som skal beregne og betale merverdiavgift etter reglene om omvendt merverdiavgiftsplikt for fjernleverbare tjenester. Ved levering til næringsdrivende og offentlig virksomhet er det fortsatt mottaker som skal beregne og betale merverdiavgift for kjøp utenfor merverdiavgiftsområdet. Dette gjelder selv om tilbyderen i utlandet også omsetter til forbrukere hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet, og dermed blir registreringspliktig for merverdiavgift i Norge.

Endring i plikten til å betale mva. på omtvistede krav – bygge og anleggsvirksomhet vs. tilvirkningskontrakter

I statsbudsjettet for 2022 ble det redegjort for en ordning med utsatt tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri.

Merverdiavgiften tidfestes i den termin faktura utstedes. Det er uten betydning for tidfestingen om fakturaen faktisk blir betalt. Nåværende regelverk innebærer at leverandører av varer og tjenester kan bli nødt til å rapportere og betale merverdiavgift på krav som oppdragsgiveren bestrider og nekter å betale (omtvistede krav). Dette gir leverandørene en likviditetsbelastning.

På bakgrunn av dialog med ESA, har departementet konkludert med at det er vanskelig å forene en ordning som bare skal gjelde for utvalgte næringer med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Forslaget som nå sendes på høring innebærer at omtvistede krav som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter generelt kan utsettes til tvisten er avklart eller kravet er betalt. Leverandører som ikke får betalt på grunn av tvist med oppdragsgiveren, må som følge av forslaget ikke betale merverdiavgiften til staten før det er avklart om de får betalt. Dette vil redusere likviditetsbelastningen for leverandøren.

Departementet tar sikte på at ordningen kan tre i kraft fra 1. januar 2023.

Andre omtalesaker

Privat konsum i aksjeselskaper utsettes

Departementet trenger mer tid til å treffe treffsikre regler vedrørende beskatning av privat konsum i aksjeselskaper. Forslaget til «monsterskatten» utsettes derfor til 2023. Nye regler forventes å bli fremlagt i 2023 og vedtatt med virkning fra 2024.

Forenkleringer ved grenseoverskridende reorganiseringer

Etter gjeldende regler kan grenseoverskridende reorganiseringer gjennomføres skattefritt om de følger prinsipper for kontinuitet i både Norge og i det annet land som reorganiseringen omfatter. Kriteriet om at det annet land også benytter kontinuitetsprinsipper har ingen betydning for det norske skattefundamentet, da utflyttingsreglene ivaretar hensynet til det norske skattefundament.

For å forenkle reglene foreslår regjeringen at vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet strykes. Reglene vil tre ikraft fra 1. januar 2023.

Internasjonale forhold

OECD og G20-landene fortsetter arbeidet fra BEPS med å redusere mulighetene for overskuddsflytting internasjonalt. Selv om dette har munnet ut i flere konkrete regelendringer og fortettinger av hull i det internasjonale skattesystemet, jobbes det videre mot nye tiltak.

På dagsorden ligger nå et to pilars prosjekt. Dette omfatter (a) beskatningsretten til overskudd fra digitale tjenester skal i større grad beskattes i staten hvor tjenestene kjøpes og i mindre grad i landet hvor tjenestene selges; og (b) en minimumsskattlegging av store flernasjonale konsern gjennom etablering av minimum skattenivå i landene som deltar i prosjektet på 15%. Det forventes at nye regler skal bli utpenslet i 2023 med virkning fra 2024.

Regjeringen skriver videre at det skal jobbes videre med nye utflyttingsregler som sikrer norsk beskatning av overskudd opptjent mens den utflyttede aksjonær var bosatt i Norge. Dette må imidlertid vurderes i lys av tiltakene som foreslås av skatteutvalget og av en mer grundig vurdering av endelige forslag til nye regler sett opp mot EØS-reglene. Å ilegge utflyttingsskatt på utflyttingstidspunktet vil f.eks. medføre forskjellsbehandling av individer avhengig av om de bor i Norge eller flytter utenlands, hvilket vil medføre et brudd på EØS-retten. De nye reglene må derfor ivareta hensynet om å sikre det norske skattefundament, men likevel ikke lage regler som er mer inngripende enn det som er nødvendig for å oppnå målet. Øyeblikkelig beskatning vil helt klart overstige den grensen, mens utvidelse av skattefriheten til f.eks. 10 år vil ikke være tilstrekkelig strengt etter regjeringens syn.