Statsbudsjettet 2025

Det positive først:

Regjeringen foreslår en rekke mindre justeringer i satser og grunnlag som ikke vil ha merkbar effekt for noen, utenom for lavtlønnede og studenter med inntekter under 200 000 kroner. I tillegg foreslås følgende:

• Den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5% avvikles fra og med 1.1.2025.
• Opsjonsordningen for oppstartselskaper foreslås utvidet til å omfatte selskap med inntil 150 ansatte og med en balansesum på inntil 200 mill. kroner i året før tildelingsåret, og som ikke er eldre enn tolv år gammelt i tildelingsåret. Regelendringen tar sikte på å tre i kraft fra 1. januar 2025, men forutsetter godkjenning av ESA.
• Skattefrie ansatt-rabatter økes til 10 000 kroner.

Så det mindre positive:

Exit-skatten ble (nesten) som varslet i høringsrunden (som vi omtaler her), dvs.:

• Endelig fastsettelse av den skattekostnaden på utflyttingstidspunktet, som ikke justeres for etterfølgende verdiendringer
• Innfrielse av skatten innen 12 år fra utflytting, enten i form av avdrag over 12 år, eller ved innfrielse etter 12 år med tillegg av renter (på markedsvilkår)
• Mulighet for å avbryte betalingsplikten ved å flytte hjem innen forfallsdatoen. Dette kan særlig være aktuelt for utflyttede gründere som ikke har lyktes med å skape papirgevinsten som oppstod på utflyttingstidspunktet. En ekstra utfordring her oppstår hvis grunderen har brukt tiden i utlandet godt til å etablere et nytt venture som har lykkes. Om grunderen så flytter hjem for å slippe unna exit-skatten på det opprinnelige prosjektet, så risikerer grunderen å ta med seg det nye venturet til Norge slik at det blir exit-skatt på dette.

Det kom også noen justeringer til de foreslåtte reglene:

• Ved utflytting får utflytteren et bunnfradrag på 3 mill. kroner. Ved gaveoverføringer er minstegrensen fortsatt på 100 000 kroner.
• Skatten forfaller ikke som følge av at den utflyttede dør - arving trer i så fall inn i avdødes skatteposisjon. Exit-skatten vil dermed automatisk avbrytes om arving er norsk, mens om arving er utenlandsk så kan vedkommende velge å flytte til Norge for å slippe exit-skatt, eller å betale exit-skatten ved dens forfall. Departementet påpeker for øvrig utfordringen ved at exit-skatten ikke kommer til anvendelse når en utflyttet person mottar aksjer i gave til sitt eget norske holdingselskap. Dette er imidlertid en problemstilling som ifølge departementet må sees i en bredere sammenheng, herunder i sammenheng med fritaksmetoden.
• Den vesentligste justeringen bestod i at utbytteutdelinger etter utflytting skal utløse nedbetalingsplikt på exit-skatten. En nedbetalingsplikt er forståelig siden utbytter ut av norge normalt beskattes med 15% (når Norge har skatteavtale med utflyttingsstaten), ellers 25%, mens exit-skatten er på 37,84%. Prosentsatsen som benyttes er imidlertid svært interessant: Finansdepartementet foreslår at 70% av utdelt utbytte skal gå til innfrielse av exit-skatten. Det vil si at Norge i de aller fleste tilfeller vil kreve 85% av alt utbytte til utflyttede nordmenn – i noen tilfeller 95%. Dersom effektiv skattesats på utbyttet (hensyntatt effektiv skattesats i mottakerlandet) overstiger 30% (eksempelvis ved utflytting til Danmark, Storbritannia eller Frankrike), så lider skattyter et netto likviditetstap om vedkommende med eller mot sin vilje mottar utbytter på aksjene sine. For familieselskaper hvor familiemedlemmene ikke har egne holdingselskaper, kan dette skape noen utfordringer. Denne regelen utgjør utvilsomt en restriksjon på de fire friheter, som vi tror går en god del lengre enn hva som er nødvendig, og dermed lovlig etter EØS-retten.

Andre saker som ikke kommer / er kommet enda:

• Monsterskatten utsettes på ubestemt tid.
• Ingen omtale om eventuelle endringer rundt innbetalt kapital eller borettslagsmodellen.
• Varslede nye regler om utsatt betalingsfrist for formuesskatt for personer som eier aksjer som går med underskudd, med virkning fra 1.1.2026.

Regjeringen har gjort en rekke andre mindre endringer som ikke omtales nærmere her. Hele proposisjonen kan leses her